Hvordan kan vi bruke og verne landområder, hav, skog, myr og våtmark? Disse spørsmålene preger både vår samtid og helt sikkert vår framtid og er utgangspunkt for det langsiktige samarbeidet Paviljong. Her retter vi blikket, spisser ørene, skjerper lukte- og smakssansen og tenker med og på Østensjøvannet naturreservat og tilhørende randsoner. Naturreservatet ligger i urbane omgivelser øst i Oslo, klemt mellom bebyggelse, motorvei, turstier, fotballbaner og gårder. En sterkt trafikkert bilvei går tvers gjennom de to verneområdene Østensjøvannet og Bogerudmyra. Livet i reservatet er vernet for sitt unike biomangfold, og er først og fremst kjent som hekkeplass for et mangfold av fuglearter.

Paviljong ble til i 2019 under samlingen Radical Land Preservation Pavilion. Noe av det som samlet oss kunstnere som deltok, er felles interesse for studier av sted som kunstnerisk prosess. Sammen forfattet vi en Stadfesting. Sentralt i Paviljong er refleksjon rundt nasjonalparker, naturreservater og vern av landområder som historisk idé, men også som uttrykk for utbredte tenkemåter og verdisyn i ulike tidsperioder. Postkolonial diskurs har belyst problematiske sider ved verdigrunnlaget som tanken om nasjonalparker og naturreservater er bygd på. Utryddelse av arter, klimaendringer og økt press på land-, vann- og våtmarksområder utfordrer relasjonene mellom menneske og natur. I kulturutøvelse og innovasjon blir naturen mottaker av våre handlinger, en mottaker som protesterer på andre måter enn med ord.

Hva er grunnen til at vi har vi engasjert oss i Østensjøvannet naturreservat med våre langtidsstudier, når det finnes mange andre verneområder der de ovennevnte utfordringene er mer synlige? Ett svar er at erfaringene vi gjør i de urbane randsonene til Østensjøvannet naturreservat er viktige for å forstå det stykkevise naturtapet som ofte truer slike områder. Ytterkanter av vernesonen forhandles kontinuerlig, og livsformer på land, i vann og i våtmarken påvirkes av menneskelige behov og aktivitet i et stadig økende tempo.

Bufferen for slikt press er blant annet interesseorganisasjonen Østensjøvannets venner. Den startet som en folkeaksjon på begynnelsen av åttitallet for å nedkjempe et utbyggingsprosjekt kloss inntil vannet, og ble en pådriver for vern av området. Mye av vennenes mangfoldige arbeid handler om å sørge for at folk bruker stedet uten å forbruke det.

I Paviljong diskuterer vi hvordan vi kan unngå å forbruke våre omgivelser og hvordan menneskelig tilstedeværelse i «naturlige» omgivelser på samme tid ikke må reduseres til rekreasjon og turisme. Finnes det flere måter å tenke rundt vern på? Hvordan er spillerommet til menneskene som søker mot vernesonene? Kan vi samhandle med det livet som vernes? Er det i det hele tatt mulig å tenke at naturen kan vernes gjennom bruk? Og hvordan kan det i så fall se ut fra et kunstnerisk perspektiv? Slike spørsmål har dannet grunn for Paviljong Våtmark.

I løpet av 2022 møttes vi i hyppige samlinger ved Østensjøvannet, der vi delte erfaringer, ideer og arbeidsprosesser knyttet til ulike randsoner i våtmarksreservatet.østen samme år ble dette manifestert i sju ulike verk med offentlige visninger. Mellom 2024 og 2027 vil de sju kunstprosjektene aktiveres og bli en del av det vi har valgt å kalle Våtmarksbiblioteket. Vi tenker på biblioteket som en “tidslinse”, ikke bare for områdene som er i forandring, men også som en linse for å observere endringer i hvordan vi forstår livsformers sameksistens i sonen og kunstens plass i dette samspillet.

Andrea Bakketun, Espen Sommer Eide, Geir Tore Holm, Øyvind Novak Jenssen, Søssa Jørgensen, Signe Lidén, Marie Nerland, Randi Nygård, Karoline Sætre.

Prosjektet er støttet av KORO, Norsk Kulturråd og Billedkunstnernes Vederlagsfond